Legenden om La Bella Lola – en kjærlighetshistorie fra Torrevieja

På begynnelsen av 1900-tallet levde Torrevieja med blikket vendt mot Middelhavet. Fiske var en av de viktigste leveveiene for mange familier, og hver gang en båt dro ut på havet, ble en familie igjen på land og ventet på at den skulle komme tilbake. For mange kvinner, mødre, koner og døtre var denne ventetiden forbundet med en uro som aldri forsvant: ville båten komme hjem igjen?

På denne tiden var livet i Torrevieja nært knyttet til havet og byens maritime tradisjoner. Ut fra denne historien og disse følelsene vokste figuren La Bella Lola frem, som gjennom årene har blitt et av byens mest kjente symboler.

Ifølge legenden var Lola en ung kvinne fra Torrevieja, kjent for sitt gode humør og fremfor alt for den dype kjærligheten hun følte for en ung sjømann ved navn Antonio.

Som så mange andre menn fra byen dro Antonio en dag ut på Middelhavet om bord i båten sin. Før han dro, lovet han Lola at han skulle komme tilbake.

Men dagene gikk… og båten kom ikke tilbake.

Lola begynte da å gå til sjøen hver dag. Hun satte seg med utsikt over Middelhavet og så intenst mot horisonten, i håp om en dag å få øye på silhuetten av Antonios båt.

Uker og måneder gikk, og ifølge legenden sluttet Lola aldri å vente. Hver morgen vendte hun tilbake til det samme stedet, i håp om at båten til slutt skulle dukke opp mellom bølgene.

Med tiden ble denne unge, forelskede kvinnen et symbol på alle kvinnene i Torrevieja som opplevde den samme uroen og ventet på at deres kjære skulle komme tilbake, spesielt sjøfolkene som dro ut på havet for å tjene til livets opphold.

I dag sitter La Bella Lola fortsatt vendt mot havet, med blikket rettet mot horisonten, på Paseo Juan Aparicio, et av de mest kjente stedene langs strandpromenaden i Torrevieja.

Skulpturen, laget av billedhuggeren Carmen Fraile, symboliserer nettopp denne ventingen og følelsene til kvinnene i Torrevieja som så sine ektemenn, fedre eller sønner dra ut på havet som sjøfolk. Derfor har La Bella Lola blitt et ekte symbol på Torrevieja.

Kanskje kom Antonio aldri tilbake… men Lola venter fortsatt.

Og noen sier at når man står alene ved havet på dette stedet, kan man føle noe spesielt… som om Lolas nærvær fortsatt er der, sittende ved Middelhavet og for alltid ventende på at kjærligheten i hennes liv skal komme tilbake.

Denne vakre historien gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg først hørte om den, og jeg ønsket å dele den med dere. For noen historier, selv når de oppstår som legender, klarer å bli værende for alltid på et sted… og i hjertet til dem som hører dem.

Publisert av Miguel Aragon